Feministenes bulldoser

Tanken om én dag for disse edle kvinner ble først satt til verks for ca. 100 år siden, i et forsøk på å øke kvinners rettigheter. Det var markeringen av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 som ble utgangspunktet for kvinnedagen. Den første offisielle markeringen fant sted 28. Februar 1909. I 1910 holdt kvinnene den aller første internasjonale kvinnekonferansen i København, som resulterte i at den tyskfødte marxisten Clara Setkin kom igjennom med sitt forslag om å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. Denne markerte dagen skulle fremstå som en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, og skulle i hovedsak fremskynde kampen om kvinnelig stemmerett.

I Norge markerte man kvinnedagen først i 1915, da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

At kvinnene ønsker en egen dag, er for meg helt absurd. De fortjener verken dag eller time. De skal hedre mennene til enhver tid, koste hva det koster. Jeg mener at kvinnene ble født med slanke armer for å komme inn i sprekker og kroker, slik at de kunne gjøre rent i huset. Musklene til kvinnene er ikke forbeholdt vanlig arbeid, og bør i hovedsak benyttes til slavearbeid.

Jeg stiller en rekke spørsmålstegn til likestillingsproblematikken og mener at vi menn i aller høyeste grad blir diskriminert. Diskrimineringen vi opplever er en form for skult diskriminering og er, i mine øyne, en av de mest ekstreme diskrimineringstypene en kan finne den dag i dag.

Dager som blir markert offisielt er til for at ubetydelige grupper, som i dette tilfellet er kvinnene, skal få sagt det de mener. Hva med oss, vi var alt. Vi var deres overordnede og dere adlød vært eneste vink. Nå har dere tatt de sosialistiske, maskulintruende, feministiske bulldoserne deres og kjørt over alle mammagutter. De sterke mennene har sett seg nødt til å flytte sør over i verden, eller lenger nord i Norge for å få utløp for sine diskriminerende fetisjer.

Jeg mener at dere ikke er imøtekommende når det gjelder våre meninger, dere har fått smaken på litt makt, som dere lurte til dere ved å vifte med musa. Skal vi begynne å kreve at vår kvinne skal tjene nok penger til at vi kan holde oss hjemme dag ut, og dag inn?

Jeg foreslår at vi iverksetter en tiltak for ”Mannsdag”. Vi har allerede en dag som ligner svært(mandag), noe som sikkert ikke er tilfeldig, men det er ikke en offisiell dag. Mitt forslag går ut på at vi erstatter mandag, med manndag. På denne måten vil vi få en ukentlig dag for å hedre mennene. Jeg mener at dette er på sin plass, da dere har ødelagt mannens evne til å lytte ved å terrorisere ørene våre i årevis med massiv snikksnakk om deres likestillingsproblematikk.